Alpakkaer, en gang tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene, og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen, og dens kusine, lamaen, var de eneste tamme dyrene da de første Europeerne kom til Inkaenes land.
Store flokker med alpakker er fortsatt gjetet av de innfødte i deres naturlige habitat mellom fjelltoppene i det Andiske Altiplano. Da de første spanjolene kom i kontakt med Inkakulturen ble de blendet av de overdådige forekomster av gull og edelstener.

De overså den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.

Alpakkaen var avlet fram flere tusen år før inkaene, og bevisst drettet for å få frem den beste fiber de kunne. Den dag i dag finner arkeologene rester av tøy laget av alpakkafiber som er nærmere 2000 år gammelt. Dette gir en viss idè om hvor holdbare fibrene er.
 
Conquistadorene hadde ingen forståelse for alpakkafibrenes kvaliteter og gikk ut fra at deres medbrakte Merinosauer ga den beste ulla. De satte derfor igang en systematisk utryddelse av alpakkaen for å gi plass til sine egne merinosauer. At de innfødte var så avhengige av alpakkaene at de neppe ville overleve hvis alpakkaen forsvant ble bare sett på som en bonus, og det lyktes nesten. I 1700 var det bare noen få alpakkaer igjen av de opprinnelige estimerte 40-50 millioner. De gjenlevende ble gjemt av de innfødte oppe på høyplatåene, i opp til 5500 m. høyde, i Peru, Chile og Bolivia.

Overgangen til de karrige forholdene høyt i fjellene, hvor beitet er skrint og temperaturen kan variere mellom 25 plussgrader til 30 minusgrader på et døgn desimerte bestanden ytterligere, og kun de mest hardføre og nøysomme dyrene overlevde og videreførte arten.

I dag er det meste av tøyet laget av alpakkafiber produsert i Arequipa, eller som den også er kjent som, "den hvite by" i Peru. Garn av alpakka er i dag brukt i produksjon av de mest kostbare klærne laget av designere over hele verden. Vi finner også garn i butikkene slik at man selv kan strikke gensere, skjerf, sokker eller hva man måtte ønske. Vær oppmerksom på den varierende kvaliteten på alpakkagarn! Ikke all alpakkafiber er god alpakkafiber, og av kostnadsmessige hensyn blir de mindre egnede fibrene ofte blandet med de beste, eller de blir blandet med syntetiske fibre. Men det finnes også veldig godt garn å finne.

Og nå har alpakkaene fått et fotfeste i Norge. Først kom de med sirkus til landet, og så ble de importert for avl i 1998 som fortsatt holder på. Vi kom inn senere i handlingen og var med på opprettelsen av den første foreningen og senere kamelidforeningen, men fortsatt er vi alle pioneerer.

Ønsker man ferdiglagede produkter kan det også kjøpes! Alt fra sokker og skjerf til gensere, luer, trøyer, sjal og smykker. Fra teddybjørner og babyklær, høst- og vinterjakker, til deilige tepper som kanskje kan friste for de kalde dagene vi går i møte? Valget er ditt!

Uansett hva du foretrekker, det er godt så mange kjempet for at alpakkaen skulle overleve, slik at vi idag kan nyte godt av deres vakre fremtoning, og deres unike fibre.