Klostridieinfeksjoner er et relativt kjent fenomen. Klostridier finnes så godt som overalt og hvis det skaper problemer er det vanligst med magebesvær før magebesværet er over. For produksjonsdyr er det vanlig å vaksinere med en såkalt CDT-vaksine. Det finnes flere produkter for CDT-vaksinering, med noe ulikt innhold og effekt.
CDT-vaksiner dekker følgende:
C: Infeksjoner av Clostridium perfringens type C
D: Infeksjoner av Clostridium perfringens type D
T: Tetanus, dvs stivkrampe
Noen CDT-vaksiner dekker også type B, slik som Tasvax 8, og Tribovax 10 og Covexin 10 (noen steder står "8" eller "8A") dekker type A. Det er verdt å merke seg at ingen vaksiner er sertifisert for bruk på alpakkaer.
Dersom du skulle få problemer med C. perfringens type C får alpakkene en ganske alvorlig type matforgiftning, men denne typen finnes knapt i Europa. På verdensbasis er det kjent noen få tilfeller av problemer med type C for alpakkaer.
Type D kan være mer alvorlig og kan f.eks. ta livet av lam på våren ved brå forskifter. Da blomstrer C. perfringens type D opp i tarmen og lammene kan dø ganske fort og uten forutgående symptomer. På verdensbasis er det kjent noen mulige tilfeller av problemer med type D for alpakkaer i USA, men ingen i Peru.
Stivkrampe kan vi alle få, også dyrene, men tilfeller er sjeldne og tiltak mot muligheter for skader i beiteområdene minker mulighetene for problemer drastisk. Bort med rustne spiker! Forskjellige dyrearter er ulikt sårbare for stivkrampe, så mens hester og griser er svært mottakelige er mennesker svært lite mottakelige og hunder og katter svært motstandsdyktige. I sin bok "Medicine and surgery of Camelids" sier Fowler at for kameler gjelder "tetanus is considered to be insignificant".
Fowler nevner også at kamelider er mottakelige for A og C (visse varianter av type C), mens type D blir omtalt som mulig, selv om det ikke er rapportert om tilfeller i Peru. Derimot er infeksjoner og andre reaksjoner fra injeksjoner av CDT-vaksiner relativt velkjent, og flere gårder i USA rapporterer om en økning i antall aborter ved CDT-vaksinering, selv om man ikke har klart å bli helt sikre på årsak. Dersom alpakkaene får problemer med vaksinen som må behandles med antibiotika må man også huske på at antibiotika kan endre tarmfloraen slik at C. perfringens blomstrer opp.
Flere eksperter går etterhvert bort fra anbefalinger om CDT-vaksinering, inkludert erfarne veterinærer på lama i Norge, mens andre mener de er viktige, f.eks. Anderson i boka "Llama and Alpaca Care". Problemer med C. perfringens er ikke likt fordelt i verden. Mens problemet er godt kjent i Storbritannia, er det lite utbredt i USA. Svenske Helsovården anbefaler vaksinering, men da mest pga stivkrampe. Alpakkaveterinæren Norm Evans anbefaler i utgangspunktet vaksinering, men anbefaler å snakke med lokale veterinærer som kjenner forholdene der dyra er. Sporadiske tilfeller av C. perfringens-problemer er rapportert i uvaksinerte, men er også rapportert i vaksinerte flokker.
Kamelideksperten Gina Bromage skriver i boken "Llamas and Alpacas A Guide to Management" at man anbefaler i utgangspunktet vaksinering, selv om man ikke vet noe om faktisk effekt for alpakkaer. C. perfringens kan skape alvorlige problemer og vaksinen er billig, og man håper vaksineringen kan være fordelaktig. Siden sykdommene opptrer så sjeldent er det vanskelig å vite om vaksineringen faktisk virker. Ingen CDT-vaksiner er laget eller sertifisert for alpakka så langt.
Men det kan endre seg!
Type A er den mest forekommende typen av C. perfringens for alpakka og den mest vanlige sykdommen for criaer i Peru. Det er farmer i USA som har vært ekstra utsatt for type A, og i ett tilfelle har en stor gård gått til det skritt å få utviklet en vaksine. Denne vaksinen er i dag i bruk på denne farmen. I Peru jobber de med en vaksine for alpakkaer for type A for å minske relativt store tap av avkommene (Fowler nevner 10-70%) hvert år.
Det betyr at vaksine for alpakkaer er laget og kan være på vei til det åpne markedet. Selv om vi ikke har hørt noen rapporter om alpakkaer som har fått problemer med noen typer C. perfringens i Norge, er det sannsynlig at det vil oppstå også her i fremtiden. Vaksineutviklingen er gode nyheter for oss også, men inntil videre er rådene følgende:
Snakk med veterinæren din om vaksinering bør gjennomføres. Hold rent! Ikke gjennomfør brå forskifter, men la f.eks. overgangen mellom høy om vinteren og godt beite om sommeren gå gradvis. For dyr som går ute året rundt vil overgangen mellom høy og beite gå naturlig gradvist. Husk at criaer er spesielt utsatt.
Det foregår stadig mer forskning på kamelider, og det er gode nyheter for alpakkanæringen!
Referanser:
"Medicine and Surgery of Camelids", Murray E. Fowler
"Alpaca Field Manual", C. Norman Evans
"Llamas and Alpacas A Guide to Management", Gina Bromage
"alpacaKompass", Kerstin de Verdier et. al.
"Llama and Alpaca Care", Anderson et. al.
Merck Veterinary Manual
Folkehelseinstituttet
Mattilsynet
Covexin 10 dokumentasjon fra NOAH