Korte fakta om alpakkaen
- Alpakkaen ble utviklet i Sør-Amerika der den lever sammen med lamaer, guanakoer og vikunjaer som alle er en del av kamelidfamilien. I samme familie finner du også dromedarer og kameler. Se også her.
- Sannsynligvis utviklet alpakkaen seg fra vikunjaen vha indianernes avl på fiberproduksjon.
- Det finnes to typer alpakka, suri og huacaya, og det er flest av huacaya.
- Inkakongene reserverte den beste alpakkafiberen for seg selv. Dette var et kongelig dyr og alpakkaer fulgte sin eier i graven. Derfor finner man mumifiserte alpakkaer med fiber intakt i kongegraver i Sør-Amerika.
- Alpakkaene er en svært viktig næring for de innfødte i Sør-Amerika, og spesielt i Peru der de har flest.
- Det finnes omtrent fire millioner alpakkaer i verden, og de fleste, ca tre millioner, finnes i Peru. Høyplatået i Andesfjellene er deres viktigste hjem.
- Utenfor Sør-Amerika finner du flest alpakkaer i USA og Australia, men det begynner også å bli mange i New Zealand og Europa.
- Det er flest hvite alpakkaer da det er hvitt som har vært mest avlet på i Peru, men fargede alpakkaer er mest populære verden over og uansett om du bare parer hvite alpakkaer vil du jevnlig få fargede også. Det er altså ingen fare for at de vakre fargede alpakkaene vil dø ut!
- Det finnes alpakkaer på alle kontinenter bortsett fra Antarktis.
- En gang i året bør alpakkaene klippes, og det gjøres med nesten samme utstyr som saueklipping.
- Alpakkafiberen har noen fantastiske egenskaper og slår f.eks. kasjmir på bl.a. styrke, isolasjonsevne og strekkfasthet.
- Isolasjonsevnen til alpakkafiberen er kanskje den mest kjente, og alpakkafiber er 3-5 ganger mer isolerende enn saueull. Denne ekstreme isolasjonsevnen deler alpakkaen med isbjørn og moskus, men alpakkaens fiber er lettere å høste og prosessere, og hårene er svært mye finere enn de andres.
- Alpakkafiberen er sterkere enn sau og kasjmir.
- Flammer biter ikke så lett på alpakkafiber, og mange brannmenn bruker alpakkafiber i maskene sine.
- Siden alpakkafiberen har svært lite lanolin i seg, sammenlignet med f.eks. sau, samles det ikke opp mye skitt, midd og annet som kan skape allergiske reaksjoner.
- Alpakkafiberen er svært fin, og den fineste fiberen har gjerne de unge criaene som kan ha gjennomsnittlig fibertykkelse helt ned i 12 mikron. Til sammenligning har gjerne sauer ca 40 mikron tykke ullhår og menneskets hår er ca 100 mikron tykt.
- At noe er "baby alpakka" betyr ikke at det er fra en cria. Det er en kvalitetsbetegnelse.
- Siden alpakkaen utviklet seg i karrige omgivelser på høyplatået i Andesfjellene trenger alpakkaene svært lite mat og vann for å klare seg. En hest kan spise 10-15kg høy om dagen, mens alpakkaen klarer seg fint med ca 1kg og alpakkaene utnytter maten 50% bedre enn sauen.
- Alpakkaene er flokkdyr og kan bli stresset om de er alene. Derfor krever de fleste alpakkaselgere at kunden har minst to alpakkaer av samme kjønn sammen.
- Det første instinktet til en alpakka ved fare er å løpe. De har en fantastisk fart og en imponerende evne til å svinge og snu i flukten.
- Dersom en alpakkaflokk ikke har mulighet til å løpe fra fare samler de seg i en mur slik moskusen gjør og angriper faren samlet. Dersom de har sårbare barn blir disse plassert i bakerste rekke.
- Alpakkaenes barn kalles cria, men mange i Norge bruker også "føll". Hannen kalles macho eller bare hingst, og hunnen er ei hoppe. De viktigste hingstene kalles på engelsk "herdsire" og et forslag til norsk ord er "avlshingst". Disse avlshingstene er hingster eieren anser som mest sentrale i avlen.
- Alpakkaene kan leve i ca 25 år.
- Surialpakkaer er i fåtall i verden sammenlignet med den vanligste typen (huacaya), og enda færre er fargede, men det er ingen fare for utryddelse da også fargede surialpakkaer er svært populære og fargegenetikken er den sammen som for huacaya (se over).
- Drektighetstiden for en hoppe er mellom 10,5 og 12 måneder, men mest typisk er 11,5 måneder.
- Du kan ha ca en alpakka pr mål beite, men dette avhenger av beitets kvalitet og om du gir ekstrafor ved siden av beitet.
- Alpakkaene er partåede klovdyr. De har to tær på hvert bein med negler ytterst, og under finner du myke puter. Dette hindrer at alpakkaene tråkker opp og ødelegger beiter.
- Alpakkaer velger ut sentrale toaletter i beiteområdene. Der og bare der går alle alpakkene på do, og derfor kan du se alpakkaer stå i kø foran ett spesielt toalett!
- En voksen alpakkahoppe veier ca 50-60kg, mens en hingst kan veie helt opp til 100kg.
- De er ikke store, men er bare ca 1,50m opp til toppen av hodet og ca 1m til skulderen.
- Ja, alpakkaene spytter, men svært sjelden på mennesker. Får du spytt på deg er det høyst sannsynligvis fordi du kom mellom to alpakkaer som kranglet.